Biosikkerhet i landbruket

Biosikkerhet er et tema som fortsetter å fenge meg om dagen, kanskje ikke så rart i lys av den situasjonen verden befinner seg i. Politikerne prøver så godt de kan å forenkle, men det er likevel mange store ord der ute. Slik er det kanskje på rådgiversiden og veterinærsiden også? Jeg har tidligere skrevet om biosikkerhet, og ønsker denne gangen å fortsette på dette store og viktige temaet. Heldigvis trenger verken biosikkerhetsplaner eller kritiske kontrollpunkter å være spesielt komplisert. De må bare få lov til å bli en del av hverdagen og måten vi tenker på, og like naturlige for oss som å vaske hender etter toalettbesøket.

---

Når tok du deg sist tid til å gå gjennom alle rutiner på gården din?

Se nøye på figur 1. Personlig synes jeg den på en enkel måte forklarer de vanligste smitteveiene inn i en besetning. Ta av deg hverdagsbrillene og prøv å se på gården din med nye øyne. Evaluer hvert punkt i tabellen under med kritiske øyne, og spør deg selv; hva er jeg god på her og hvor er det rom for forbedring. Det trenger ikke være avansert, korte stikkord holder.

La oss ta vask og desinfeksjon som første eksempel. Styrke: Jeg vasker huset og desinfiserer mellom hvert innsett. Svakheter kan være: Jeg glemmer å benytte spesial-desinfeksjonsmiddel mot koksidier etter probleminnsett. Målene bør være enkle og presist formulert: «Jeg skal kjøpe inn desinfeksjonsmiddel som også tar koksidier, slik at jeg har dette klart om problemet skulle dukke opp». Drikkevann kan også fint brukes som illustrasjon. Styrke: Egen kilde med sikker vanntilgang, og god drikkevannskvalitet ved inntak. Svakheter kan være: Dårlig drikkevannskvalitet underveis i innsettet. Mål: «Ved neste nedvask skal jeg vaske drikkevannsrørene med såpe i tillegg til å desinfisere dem».

Kritisk kontrollpunkt	Styrker	Svakheter	Mål
Innkjøp av nye dyr
Mat og vann (kvalitet og kilde)
Persontrafikk (inngang i huset og på tunet. Rutiner i smitte slusa).
Skadedyrkontroll
Kontroll og rutiner på oppbevaring av døde dyr.
Utstyr
Transport (ikke glem intern transport på gården/mellom naboer).
Utslakting
Vask og desinfeksjon

 

Etter å ha gjort denne øvelsen gjelder det å sette ting litt i system. Det trenger ikke være verre enn et enkelt skjema på en blokk, eller kanskje en Excel-fil. Blir det for mye er det mindre sannsynlig at det blir brukt i hverdagen. Poenget er å ha noe konkret å gå etter, din egen biosikkerhetsplan – som så blir lettere å bruke i praksis. Aller helst bør den til slutt finne veien til oppslagstavla eller fjøsdøra.

Er man objektiv nok på hjemmebane?

Det er enkelt nok å skrive at man skal ta av seg hverdagsbrillene, langt verre å gjøre det i praksis. I disse «isolasjonens dager» vil jeg slå et slag for holde kontakten med de andre fjørfebøndene i ditt distrikt. Det er mange gode måter å møtes på over skjermen i disse dager. Å evaluere hverandres gårder vil være en nyttig øvelse. Prøv så å se for dere ulike scenarioer, alt fra nye smittsomme sykdommer som fugleinfluensa eller Gumboros disease til skadedyrbekjempelse, eller sykdom hos dem som steller dyrene til vanlig. Hvor er dere godt rustet, og hvor kan dere bli bedre?

Har du først fått alt ned på papiret ville jeg tatt meg tiden og brukt litt ressurser på å gå igjennom planen med besetningens veterinær og andre rådgivere – både på fôr og slakteri siden. De kan helt sikkert komme med flere nyttige innspill, da de ser gården din i lys av sine fagfelt.

Ikke glem å spre budskapet

Det hjelper lite å ha verdens beste plan, og selv følge den til punkt og prikke om ikke både avløser, besøkende og svigerforeldre gjør det samme. Bruk derfor tid på å gå gjennom planen med dem som jevnlig er i kontakt med din gård.

Pass også på å merke opp soner tydelig, og forsterk reglene du har laget med oppslag og konkret informasjon. Ellers kan godt og grundig arbeid fort være ugjort.

Vinner man noe på all denne jobben?

Her får jeg lyst til å rope JA, men får nøye meg med å skrive det med store bokstaver. Vi har alle sett hvilke konsekvenser en ny sykdom kan få det siste året. At det på et eller annet tidspunkt vil dukke opp en ny og svært smittsom sykdom på fjørfe i Norge er det ingen tvil om. Island fikk en stygg påminnelse om at de ikke er så isolert som de trodde tidligere i år, da flere besetninger ble rammet av Gumboros disease. Er vi føre var nå og tidlig ute med å etablere strenge rutiner slipper du det kanskje i din besetning? Det viser seg jo tross alt at det er lettere å ha kontroll på noen tusen fugler enn mennesker som både kan lese og vurdere konsekvensen av sine handlinger.

På et mer håndgripelig plan er det selvsagt også andre fordeler av god biosikkerhet. Alle punktene over har som mål å forebygge sykdom. Forebygging vil alltid være billigere enn behandling, friske og rene dyr vokser raskere, utnytter foret bedre og summen av dette blir igjen et langt bedre dekningsbidrag. Og sist, men på ingen måte minst, sikrer vi god dyrevelferd gjennom god biosikkerhet.

 

Av veterinær Solveig Bugge Sveri, november 2020