Hvorfor blir hester halte og hva kan du gjøre for å forebygge?
Halthet og leddsykdom hos hest er et STORT tema. I denne artikkelen begynner vi på å gi et lite overblikk. Både over hvordan leddet er bygget opp, hvorfor det er så utsatt for skade, litt om hva som kan gå galt og hvorfor – og ikke minst; hva kan du som eier kan gjøre for å forebygge skader hos din hest?
Fra starten av – hvordan er egentlig et ledd bygget opp?
Ledd er enkelt forklart et forholdsvis avansert hengsel, eller festepunkt, mellom to flater. I kroppens tilfelle mellom to knokler. For de av oss som har brukket et ben en gang eller to (ikke helt uvanlig hos oss hestefolk kanskje?), vet vi at det er alt annet enn godt å kjenne to benflater bevege seg mot hverandre. Derfor har kroppen strukturert leddet slik at det aldri skal forekomme at ben møter ben. Hver flate i leddet er genialt nok dekket av tykk og solid leddbrusk, som sørger for støtdemping hver gang hoven treffer bakken.
Det hele er igjen pakket pent sammen av leddkapsel og leddets støttebånd. Sammen sørger disse strukturene for stabilitet i og rundt leddet. Inni denne pakken, eller kapselen om du vil, er det en ganske seig væske – leddvæsken. Leddvæskens oppgave er både å smøre leddet – og å sørge for at cellene i brusken får næring. Brusken er nemlig så snedig strukturert at den ikke har blodårer, noe som betyr at den ikke kan få næring på samme måte som andre celler i kroppen. Dette er også grunnen til at bevegelse er så viktig – og at hester ikke har godt av å bli stående stille. Hver gang leddet brukes, trykkes brusken sammen og som en svamp suger den til seg næring fra leddvæsken! Fascinerende – ikke sant?
Hvorfor blir hester så ofte halte?
Om dette er det skrevet mye. Tar man et steg tilbake og husker på hvordan hesten er bygget opp er det i grunnen ikke så rart. De er store, de er tunge (noe alle som har hatt en hest eller to på foten kan skrive under på), og de balanser alle disse kiloene på fire pekefingernegler. Der andre arter som hund kan avlaste en vond tå med å bruke en av de andre fire tredeputene, eller kua kan legge noe av vekten over på ytterklauven har ikke hesten denne muligheten.
Legg til at de den bruken hesten benyttes til i dag er forholdsvis langt fra den tilværelsen de ville levd som villhest, og vi har nok mye av svaret. Det er tankevekkende at en hest fra naturens side er ment å spise ikke mindre enn 15 timer i døgnet, og at mye av denne spisingen skjer mens de går sakte. Bevegelse og sosial omgang står for mellom 5-7 timer i døgnet,og søvn og hvile snaue 2-3 hos en voksen hest! Dette igjen skjer normalt i 15 minutters intervaller, og kun fåtallet av disse igjen mens hesten ligger. Som jeg skrev lenger opp trenger leddbrusken å brukes for å få næring, kanskje kan en del av problemet ligger i at mange hester står for mye på boksen?
Det er nok imidlertid ikke hele bildet – mange hester brukes dessverre også feil, slik at de utsettes for altfor hard eller ujevn bruk, eller belastes ensidig på dårlig underlag. Det er klart at også faktorer som avl, skader (spark og tråkk) og ren og skjær uflaks også er store syndebukker i statistikken.
Kan man gjøre noe for å forebygge?
Det er det heldigvis! Som for både oss og de fleste andre arter vil jeg si at det viktigste er jevn og regelmessig trening – risikoen for skader øker voldsomt dersom en utsetter et individ for brå endringer i det muskulatur og ledd er vant med.
Begynn derfor rolig og øk treningen gradvis, sørg i tillegg for å trene hesten din variert – både i ulike typer terreng, på ulike underlag og i ulike arbeidsformer. Det er fint å kunne jobbe både fra bakken og på ryggen. Er du i tvil om hesten din er halt eller ikke, eller noe kjennes ut som om det skurrer på trening er det lurt å koble inn en veterinær med god erfaring på hest tidlig. Kommer man raskt inn er også veien tilbake kortere.
Har hesten din en gammel skade? Vær i så fall litt ekstra oppmerksom, kjøl området etter bruk og ha et årvåkent blikk. Bruk også hendene dine – kjennes det varmere eller mer hovent ut enn det pleier? Å sammenligne med det andre benet er et fint triks. Kjenner vi hesten vår godt og følger med plukker vi raskt opp selv små ting. Har skade først oppstått i et ledd er det også rikelig med dokumentasjon på at det å gi et godt leddtilskudd både kan være på med på hjelpe leddbrusken å hele raskere, og ikke minst forhindre at skaden forverres. Vi anbefaler da blant annet Cosequin ASU + HA eller Equitop Gonex Granulat.
Vi rakk ikke på langt nær innom alt i denne artikkelen, og lover å komme tilbake med mer innenfor emnet i løpet av høsten.
Av Veterinær Solveig Bugge Sveri